Ei lita tjønn, en gammel fjellplass og hytta vår på Raulandsfjellet.
Det er ikke skrevet mye om Torvetjønn, men sporene finnes i kirkebøker, folketellinger og hos folk som har levd her. Vi samler det vi finner, litt etter litt.
Et barn blir døpt i Rauland kirke, og i kirkeboka står det at foreldrene bor på «Torvetjøn». Plassen har altså vært bebodd i over 175 år.
Hvem bodde her, og hva levde de av? Folketellingene for 1865, 1875 og 1900 kan gi svar. Kommer snart.
Når kom de første hyttene, og når kom skisenteret? Her vil vi gjerne høre fra deg som husker.
Navnet lever videre om området rundt skisenteret, med heiser som Fjellrupeheisen og Rugdeheisen og et stort hyttefelt langs Rjukanvegen.
På det gamle amtskartet fra 1800-tallet står «Torvetjøn» tegnet inn på fjellet, med Vierlid, Torve Fj. og Bratland rundt. Dra i skyveknappen for å sammenligne med kartet i dag.
Det gamle kartet er georeferert i ettertid og kan ligge litt forskjøvet. Kart: Kartverket (historiske kart og topografisk kart, CC BY 4.0).
Hytta vår ligger på Raulandsfjellet, et kort stykke øst for Rauland Skisenter. Om vinteren er det ski rett utenfor døra, og om sommeren åpner Hardangervidda seg rett nord for oss.
Alpinbakker, oppkjørte løyper og lange dager med sol på snøen i påska.
Fjellturer, fiske i tjønnene og bær på myra når høsten kommer.
Varsel for Torvetjønn fra Meteorologisk institutt (CC BY 4.0). Se hele varselet på Yr
Fra Totak i vest, forbi hytta, over fjellet ved Møsvatn og ned i den dype dalen til Vemork og Rjukan. Til slutt opp på Gaustatoppen. Trykk på et stopp i profilen, eller bla deg gjennom turen.
Vestenden av turen
Totak er et av de dypeste vannene i Norge. Det er formet av isbreer, er opptil 23 kilometer langt og ligger 687 meter over havet.
Vannet er magasin for Tokke kraftverk og renner via Tokke-elva ut i Bandak.
Bygda Rauland ligger langs nordsida av Totak.
Raulandsgrend, ved Totak
Rauland var egen kommune fra 1860 til 1964, da bygda ble en del av Vinje. Navnet kommer trolig fra norrønt Rauðaland, kanskje etter myrmalmen. Det er altså myra som har gitt navn både til bygda og til Torvetjønn.
Billedhoggeren Dyre Vaa bodde og arbeidet her. Han laget blant annet svanefontenen i Oslo rådhus og Holberg-statuen foran Nationaltheatret. Dyre Vaa-samlingane åpnet i 1981.
Rauland kirke er en trekirke fra 1803, med et krusifiks fra rundt år 1200.
Velkommen til Rauland · Visit Rauland
Du er her
Hytta, tjønna og skisenteret. Rauland Skisenter har tre områder, Raulandsfjell, Vierli og Holtardalen, med bakker fra 844 til 1057 meter over havet.
Rauland regnes som det største vinterreisemålet i Telemark, med over hundre kilometer oppkjørte løyper.
Nordover herfra ligger Hardangervidda nasjonalpark.
Rauland Skisenter · Visit Telemark
Over fjellet mot øst
Et stort høyfjellsvann på 79 km², 919 meter over havet, rett øst for Hardangervidda.
Demningen i sørøstenden ble bygget i 1904–1906. Den regulerer vannet som renner ut i Måna og videre ned dalen, der det ga kraft til industrien i Rjukan.
Vestfjorddalen
Da Vemork åpnet i 1911, var det verdens største kraftstasjon. Fra 1934 ble det produsert tungtvann her, som det første stedet i verden i stor skala.
Under krigen ble tungtvannet et mål. En natt i februar 1943 tok norske sabotører seg inn og sprengte tungtvannsanlegget.
I dag er Vemork Norsk Industriarbeidermuseum, åpnet i 1988.
The Vemork Heavy Water Sabotage · WarFronts, engelsk
Bunnen av dalen
Norsk Hydro bygde byen mellom 1908 og 1920 for å lage kunstgjødsel med kraft fra Rjukanfossen. Dalen er så dyp at sola ikke når bunnen store deler av vinteren.
Derfor fikk byen Krossobanen i 1928, så folk kunne komme opp i sola. I 2013 kom Solspeilet, som sender sollys ned på torget.
Krossobanen har vært stengt siden sommeren 2024. Målet er å åpne igjen til 100-årsjubileet i 2028.
Rjukan og Notodden ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2015.
Giant mirrors reflect sunshine into Rjukan · Onlooker, engelsk
Avstikkeren til slutt
1883 meter over havet og Telemarks høyeste fjell. En klar dag ser du over et område på rundt 60 000 km², nesten en sjettedel av fastlands-Norge.
Inne i fjellet går Gaustabanen, bygget 1954–1959 for å nå en militær radiostasjon på toppen.
Herfra kan du kanskje skimte Raulandsfjellet i vest.
Den historiske reisen til Gaustatoppen · Gaustabanen